Til kamp mot oppdrettslaksen

i-kamp-mot-oppdrettslaksen-2

Oppdrettslaksen på 3,4 kg falt for en Foxford Shrimp. Avrundede halefinner, oppflisede finner og forkortede gjellelokk avslører at dette ikke er en villfisk. Oppdrettsfisken utgjør en genetisk trussel mot norske villaksstammer. Den kan også bære med seg sykdom og parasitter. Foto: Are

Etter at de fleste laksefiskerne hadde avsluttet sesongen 31. august, fikk fatter’n og tre fiskekompiser muligheten til å drive rettet fiske etter rømt oppdrettslaks et stykke ut i september.
Fisket foregikk i den nederste delen av en trøndersk smålakseelv. Hensikten var å få opp og avlive mest mulig oppdrettsfisk, mens all villfisk skånsomt skulle settes ut igjen.
Fisket ga resultater. I løpet av en uke ble det landet 26 fisker, fordelt på 9 villakser, 2 sjøørreter, 14 oppdrettslakser og 1 rømt regnbueørret.
En villfiskandel på 42 prosent høres bedrøvelig ut, men den gir nok ikke et helt riktig bilde av forholdene i den aktuelle elven. Innsiget av oppdrettsfisk er gjerne høyest om høsten. Pelletsspiserne er også ”dummere” og mer huggvillige enn villfiskene, så de kan derfor bli litt overrepresentert i fangstbøkene.
Det optimale hadde selvfølgelig vært at man ikke fant oppdrettsfisk i det hele tatt i norske lakseelver. Slik er det dessverre ikke, og da er det bra at man får luket vekk så mange som mulig før gytingen starter.

i-kamp-mot-oppdrettslaksen-5

Denne sjøørreten på 1,2 kg lot seg friste av en Brindle & White tubeflue. Fisken ble forsiktig satt tilbake etter fotografering. Foto: Bjørnar

i-kamp-mot-oppdrettslaksen-4

Ved første øyekast ser dette ut som en fin formiddagsfangst, men det er dessverre et sørgelig bilde av en alvorlig trussel mot norske lakseelver. Fire oppdrettslakser (2,1 kg, 2,2 kg, 3,4 kg og 3,45 kg) og én regnbueørret (2 kg) ble landet i løpet av to timer og 40 minutter. Foto: Are

i-kamp-mot-oppdrettslaksen-3

En regnbueørret på 2 kilo tok en Port & Brandy Shrimp (Ny kreasjon – oppskrift kommer). Regnbueørreten er en innført art som ikke hører hjemme i norske vassdrag. Den forsyner seg av rogn, yngel og småfisk i elver den går opp i, og den kan bære med seg sykdom og parasitter som kan smitte over på villfisk.

i-kamp-mot-oppdrettslaksen

En villaks på 78 centimeter (Cirka 4,3 kilo) falt for en Blue Norseman tubeflue. Kroken ble forsiktig fjernet før fisken fikk friheten tilbake. Foto: Are

Fisketur endte på legevakta

krok-i-ore_

To av tre kroker satt godt plantet i høyre øre. Foto: Are

Under årets laksefiske opplevde jeg noe som ikke var spesielt godt, for å si det mildt. Jeg fisket med en enhånds fluestang og en Orange Norseman tubeflue med trippelkrok. I det kastet gikk, kom det et kraftig vindkast som førte fluelina farlig nær hodet mitt. Jeg rakk ikke å dukke før jeg kjente at flua traff øret. Og der satt den godt!
Jeg vadet i land for å få hjelp. Der ble jeg møtt av en flirende bror, far, onkel og to fettere. Minstemann på seks år lurte på om det gjorde vondt.

fisketur-endte-pa-legevakta

Klar for ”operasjon” på Røros legevakt. Foto: Are

Skaden ble studert. To av tre krokspisser med mothaker var godt plantet inne i øret – her var det tryggest med profesjonell hjelp. Etter en snau times kjøring ble vi møtt av en trivelig dansk lege på Røros legevakt. Med en kirurgtang tredde han krokspissene gjennom øret og klipte de av med en stor sideavbiter. Etter litt sårrens og plastring var det bare å komme seg tilbake til elva og hoppe i vaderne igjen.

fisketur-endte-pa-legevakta-2

Det var ikke bare enkelt å få den ut. Foto: Are

Korte kast, lange ben

korte-kast-lange-ben_

Denne ørreten rullet over en Daddy long legg, kun noen få meter fra land. Foto: Anders Stensås

Forrige helg tok jeg og bikkja turen opp til et av de lokale skogsvannene, på jakt etter høstvakende ørret. Vi lusket forsiktig langs bredden med en halvstor og langbent Daddy long leg. Det var bratt og tett vegetasjon langs land, så det ble vanskelig å kaste. Det var heldigvis ikke så lange rullekastene som skulle til for å komme i kontakt med fisk. Ørretene svømte kun noen få meter fra land og slurpet i seg det de fant. I løpet av noen ettermiddagstimer kroket og landet vi tre fisker.
Her kan du lese hvordan du binder en Daddy long leg.

korte-kast-lange-ben_-2

Takk for fighten og på gjensyn. Foto: Anders Stensås

korte-kast-lange-ben_-3

Ørreten går nære land, så det kan være lurt å gå forsiktig frem. Foto: Anders Stensås

Gaula 2016

Gaula 2016-3

Speider etter laksen. Foto: Are

Nok en gang gikk turen til Gaula. Årets mål var det samme som fjorårets: fange en laks på flue. Gode forhold til tross, det ble ikke noe laks på meg i år heller.

Gaula 2016

Petter med en flott Gaula-laks på 5,6 kg. Foto: Anders Stensås

Så var det denne slukfiskeren igjen. I 2014 tok bruttern en på 4,6 og 7,4 kg. I 2015 ble han hjemme, mens i 2016 ble han nok en gang med på tur.
Det tok ikke lang tid før laksen lot seg provosere av en 18 grams møresild. Etter noen sinte utras ble laksen styrt inn i håven. Fisken ble veid til 5,6 kg. Nå har bruttern to lakser som er større en min slukpers på 5,3 kg fra 2010. Neste år må det jo være min tur.
Film kommer!

Gaula 2016-4

Burger i gapahuken er en viktig del av laksefisket. Foto: Anders Stensås

Gaula 2016-2

Det kom masse regn og vi fikk fin vannføring gjennom hele uka. Det var likevel ikke nok til å lure laksen på flue. Foto: Are

Renaelva 2016

Rebaelva 2016-3

Liten Rena-ørret lot seg friste av en Dynamitt. Foto: Eiden

I uke 30 var jeg og fiskekamerat Johannes Eid på fisketur i Renaelva. Der opplevde vi et variert fiske. Det var få vak og klekkinger på dagtid. Derfor fisket vi mye med streamere og synkeliner. Dette ga uttelling, men noen drømmefisker ble det ikke.

Rebaelva 2016-2

Nok en ørret lot seg lure av en Dynamitt. Foto: Eiden

Rebaelva 2016

Eiden spesial – pannekaker med blåbærsyltetøy. Foto: Anders Stensås

Rebaelva 2016-4

Superpuppan lurte denne harren opp til overflaten. Foto: Eiden

På kveldstid ble det litt mer fart på insektene og fiskene begynte å vake. Vårfluer sto på menyen. I mørket var det ikke lett å se om fiskene kastet seg over en ekte vårflue eller våre imitasjoner. Likevel klarte vi å lure opp noen fisker.

Rebaelva 2016-5

Tørrfluefiske i mørket er ikke bare bare, men det er utrolig spennende. Foto: Eiden

Rebaelva 2016-6

Eiden nyter en liter melk på morgenkvisten. Foto: Anders Stensås

Denne turen vil nok bli aller best husket for fisken som Eiden mistet den siste kvelden:
Jeg hadde vadet meg ut på en vakende fisk, da jeg hørte et rop fra Eiden.
– Anders! Jeg tror jeg har kroket en pen ørret!
Fisken raste nedstrøms. Eiden løp nedover elva, mens jeg fulgte etter med kameraet. I mørket kavet vi oss nedover langs bredden, men plutselig snudde fisken og kom som ei kule oppstrøms. Eiden klarte ikke å holde følge og flua løsnet.
En knust Eiden var først i teltet den kvelden.
Film kommer!

Rebaelva 2016-7

Denne harren ble med helt inn, det gjorde dessverre ikke fisken som raste nedstrøms. Foto: Anders Stensås