Lyse netter – mørke fluer

Lyse netter – mørke fluer_

En variant av ”The Undertaker” på dobbeltkrok, med ving av bucktail, tanuki (japansk mårhund) og holografisk gullflash. Foto: Anders Stensås

Åpningsfesten nærmer seg for laksefiskerne. Ja, noen tyvstartet i midten av mai, men for flesteparten går startskuddet klokken 00:00 natt til 1. juni.
Da venter noen dager og uker med flomstore, kalde og gjerne fargede elver, og ofte er det store fluer i skarpe farger som gjelder.
Mange har nok også med seg noen større, mørke, gjerne svarte fluer i flueboksen – fluer som gir en god og tydelig silhuett mot for- og midtsommerens lyse nattehimmel.
Ja, enkelte sverger faktisk til svart, eller solide innslag av svart, gjennom hele sesongen.
Den kanadiske fluebinderen John Warren Duncan (1948-2007) refererte til et ordtak fra elven Miramichi da han presenterte lakseflua ”The Undertaker” i augustnummeret av Fly Tyer Magazine i 1981: ”It doesn’t matter what color the fly is, so long as it is black”.
Og nettopp Duncans ”The Undertaker” kan være et bra valg hvis man vil ha en god, mørk flue i flueboksen.
Den er ikke ulik fluer som ”Glödhäck”, ”Black Bear”, ”Red Butt” og ”Green Butt”, men der alle disse fluene bare har ett fargerikt triggerpunkt i alt det svarte, dobler Duncan til to. Med sin doble grønne og oransje butt samler ”The Undertaker” alle de nevnte mørke fluene i et slags flueboksens svarte Kinderegg.

flytyeraug1981.jpg

I augustnummeret av Fly Tyer Magazine i 1981 presenterer John Warren Duncan lakseflua ”The Undertaker”. Duncan var inspirert av en navnløs flue han hadde fått av en annen fluefisker, Chris Russell fra Hampton.

Duncans originaloppskrift er som følger:

Krok: Partridge Salmon 1/0 – 12
Tag: Flat gulltinsel
Butt: Fluoriserende grønn og fluoriserende oransje floss.
Kropp: Påfuglherl
Ribb: Oval gulltinsel
Ving: Svart ilder, bjørn eller ekorn – i denne foretrukne rekkefølgen.
Hackle: Svart høne
Sider: Junglecock (Valgfritt)

Duncan var tydelig på at han ville ha ilder, bjørn eller ekorn i vingen, men her kan man med fordel prøve seg frem med ulike hårmaterialer. Det viktigste er nok, som Duncan og hans medfiskere i Miramichi ville ha sagt det, at vingen er svart.

Lyse netter – mørke fluer_-2

Denne langvingede tubevarianten av ”The Undertaker” får være med på årets åpningsfiske. Her er påfuglherl byttet ut med dubbing i kroppen. Vingen er laget av isbjørn, rev og noen få strå holografisk gullflash. Foto: Anders Stensås

Beverfest i gjeddevika

Bever

To generasjoner bever vaser rundt i bekken. Foto: Anders Stensås

For fem år siden tok jeg min første gjedde på flue der. Nå har jeg fått selskap i gjeddevika – av en hel familie. Fire bevere har flyttet inn i selvbygget bolig, et kvistslott der en liten bekk møter store Glomma.
Jeg treffer dem titt og ofte langs elvebredden, men de er ikke spesielt sosiale av seg. De glir som regel rolig unna hvis jeg går for nære. Kommer jeg brått på en av dem, klaskes halen i vannet for å advare de andre.
Sitter jeg rolig, vinner jeg likevel en form for tillit. Da går dagliglivets kvistsanking sin gang, mens jeg får lov til å fotografere.
For dem er nok jeg et litt forstyrrende og kanskje irriterende element som vaser rundt i deres matfat. For meg setter hvert møte med dem en ekstra liten spiss på fisketuren.

This slideshow requires JavaScript.

Disse fluene har jeg troen på i 2017

Her er fem fluemønstre jeg har troen på i 2017. Her er det alt fra ørret- til gjeddefluer.

Klistremerkeflua

klistremerker-for-rovfisk-2

Deceiver-varianter med klistremerkehoder fra Pro Sportfisher. Foto: Anders Stensås

Flua forsvarer plassen fra fjorårets liste. Klistremerkeflua er en flue jeg har omtalt mye, men ikke uten grunn. Klistremerkehodene fra Pro Sportfisher gjør at fiskeimitasjonene ser enda mer levende ut. Både ørret og sjøørret lot seg friste i fjor. I år har jeg troen på enda større fisker med denne flua og den har allerede levert én pen fisk.

Ny pers på årets første fisketur -

Klistremekreflua sitter fint i munnvika. Foto: Sander Egedahl

Siden bindevideoen ble innspilt i mars, har flua fått noen små justeringer. Nå fester jeg først hodene med monofilament bindetråd. Før jeg legger på et tynt lag med Bug-Bond. Dermed blir hodene mer kompakte. Holdbarheten øker og man unngår tykke og ujevne Bug-Bond hoder.
Slik binder du flua: 

Stressepuppa

Disse fluene har jeg troen på i 2017 --3

Stressepuppa er en flue med gode flyteegenskaper. Foto: Anders Stensås

Dette er en morsom flue å fiske med. Fluas gode flyteegenskaper gir den mange og lange flyt. Flua kan stripes inn som en svømmepuppe, noe som kan føre til mye action. Fluas gummibein gjør at flua gjør mye ut av seg. Jeg gleder meg til å teste denne under store vårflueklekkinger i Renaelva.
Slik binder du flua:

Disc Zonker

Disse fluene har jeg troen på i 2017 --2

Ny Zonker-versjon. Denne gangen med en Disc som gir flua en wobblerliknende gange i vannet. Foto: Anders Stensås

Zonker-streameren er ikke et nytt mønster, men den har fått noen forandringer. Zonkern skal nå testes med Disc-hoder. Noe som gir flua en wobblerliknende gange i vannet. Discen bindes inn med noen stramme turn. Eventuelt kan man legge på noen dråper Bug-Bond.
Slik binder du flua:

Dead Frog

Disse fluene har jeg troen på i 2017 -

Dead Frog er en tube-popper som lager mye liv. Foto: Anders Stensås

Gjeddefiske med popper er både morsomt og actionfylt. I år skal den nye tube-popperen testes. Flua er enkel å binde. Sjansen er stor for at en sulten gjedde kaster seg etter denne.
Slik binder du flua:

Double Legs

Disse fluene har jeg troen på i 2017 --4

Double Legs er en nymfe som pulserer fint i vannet. Fristende for både harr og ørret. Foto: Anders Stensås

Dette er en spennende nymfe, som pulserer fint i vannet. Flua er enkel å binde. Double Legs har jeg hatt i boksen i flere sesonger, men den er blitt lite brukt. I år skal denne flua brukes mye. Boksen er nå fylt opp med store og små versjoner av flua. Både med og uten kulehode.
Slik binder du flua:

Irsk turkamerat

En irsk Kelly Kettle er en god turvenn – spesielt når det er bålforbud eller begrenset tilgang på ved. Noen never tørr kvist og kvast er alt som skal til for å koke en liter vann.

Kelly Kettle-2

En Kelly Kettle klargjort for opptenning på ildfast grunn. Basen er fylt med en sammenkrøllet avisside og tørr småkvist. Alle foto: Are

Den første Kelly Kettle ble laget av den irske gårdbrukeren og fiskeren Patrick Kelly så tidlig som på 1890-tallet. Siden er den videreutviklet og forfinet gjennom fire generasjoner Kelly.

Kelly Kettle-3

Antenning skjer gjennom hullet på basens side. Det samme hullet gir flammene nødvendig luft.

På de britiske øyer, og da spesielt i Irland, er en Kelly Kettle ofte med i tursekken når jegere og fiskere trekker ut i det fri.
Og det var nettopp i Irland, under laksefiske ved Newport river og Lough Beltra, vi ble kjent med den enkle og geniale vannkokeren første gang. Det var tid for lunsj og te, og den lokale guiden kokte opp tevannet på rekordtid – kun med noen never kvist og kvast som brensel.

Kelly Kettle

Lunsj ved Lough Beltra i County Mayo, noen få kilometer fra Kelly Kettles opprinnelsessted. På stranden bak guiden til venstre skimtes en velbrukt og patinert Kelly Kettle.

En Kelly Kettle er svært enkel å bruke. Ilden gjøres opp i en base som ved første øyekast kan se ut som en hundeskål i metall. Oppå settes den spesielle sylinderformede vannkjelen. Vannet ligger mellom kjelens doble vegger, mens varmen – og røyken – ledes gjennom den koneformede kanalen på innsiden av kjelen. Konstruksjonen gjør at Ilden blir godt skjermet og får virke uforstyrret mot en stor metallflate. Dermed kokes vannet opp svært raskt – tre-fire minutter er alt som skal til for å koke opp én liter.

Kelly Kettle-4

Etterfylling av brensel kan gjøres gjennom skorsteinshullet på kjelens topp. Tørt gress, tørre kongler, tørr bark eller tørr kvist kan brukes.

Kelly Kettle kommer i tre forskjellige størrelser, som rommer henholdsvis 0,6, 1,2 og 1,6 liter vann. Kjelene leveres i aluminium eller rustfritt stål. Vekten varierer fra 0,54 kg (den minste modellen i aluminium) til 1,16 kg (den største modellen i rustfritt stål).

Kelly Kettle-5

Vannet er kokt og flammene brenner trygt og kontrollert ut i metallbeholderen.

Mer informasjon finner du her.

Kelly Kettle-6

Varm drikke kommer godt med når man speider etter vak på en av sesongens første, kalde fiskedager.

Nysnø og fjærmyggbonanza

Nysnø og fjærmyggbonanza-

En nyklekt fjærmygg aner fred og ingen fare. Foto: Anders Stensås

Eiden og jeg har brukte store deler av påsken på jakt etter fjærmyggspisende ørret. Flere vann har blitt besøkt, uten hell.

Nysnø og fjærmyggbonanza--2

Den spreke ørreten viser seg i overflaten, før den gjør et nytt utras. Foto: Anders Stensås

På tampen av påsken ble familiemiddag avbrutt da Eiden foreslo nok en tur til et lokalt skogsvann. Denne gangen en kveldstur. Vel fremme ble vi møtt av store mengder nysnø – og fjærmygg. Vannet lå vindstille og fjærmyggen lå tett langs land. Det eneste som manglet var vakende ørret. En drøy time gikk uten at vi så snurten av fisk. Var vi for sent ute? Hadde vi gått glipp av vakefesten? Til slutt fant vi flere vakende fisker kun noen få meter fra land. Eiden satt på en Palmermygg og vippet den ut. Fiskene vaket regelmessig og plukket den ene myggen etter den andre. Til slutt rullet den rolig over flua. Fisken var sprek og gjorde flere luftsprang. Omsider ble fisken lirket ned i håven. Vekta viste 800 gram.

Nysnø og fjærmyggbonanza--3

Eiden smiler når fisken ligger trygt i håven. Foto: Anders Stensås

– Det var deilig, sa Eiden før han satte fisken tilbake i det kalde skogsvannet.

Nysnø og fjærmyggbonanza--4

Ørreten slurpet i seg en liten Palmermygg. Kun noen få meter fra land. Foto: Anders Stensås

Vindfull sjøørretjakt

Vindfull sjøørretjakt-3

Mye vind førte til krevende kasteforhold. Foto: Are

I starten av påsken dro fatter `n og jeg på sjøørretjakt. Vel fremme ble vi møtt av gode forhold, dessverre endret det seg raskt. Vinden økte etter en times fiske. Den utsatte bukta ble svært krevende for to fluefiskere. Vi hadde aldri helt kontroll på om flua ville treffe oss eller havet. Til tross for krevende vindforhold, kom vi i kontakt med fisk. Totalt lot sju sjøørreter seg friste av Klistremerkeflua. Størrelsen på fiskene var ikke mye å skrive hjem om. Turens høydepunkt sto den lille rådyrbukken for. Den lot seg friste av grønt vårgress på et jorde et lite steinkast fra fiskeplassen.

Vindfull sjøørretjakt-2

Rådyrbukken koser seg med grønt gress i le for vinden. Foto: Anders Stensås

Vindfull sjøørretjakt

En liten, rund og blank sjøørret settes tilbake. Foto: Are

Skitt fiske, og fortsatt god påske!